Tidsangivelse
Årets gang | Sabbat | Esbat | Andre dager | Tidsangivelse
De hadde ikke klokker før i tiden, derfor delte de ikke inn dagen i timer. De bestemte tiden etter hvor sola var i forhold til deres hjem. Solas bevegelse over himmelen – sólarhringr (solringen), var delt opp i åtte deler kalt ætt eller eykt.
Et eksempel på en slik solring kunne se slik ut:
Bildet viser solringen rundt et hus med kompassretningene, våre tider og de norrøne navnene.
De hadde navn for når sola var i sør, sørvest, vest, nordvest, nord, nordøst, øst og sørøst.
Disse tidene eller posisjonene kaltes dagmark og hver hadde et navn; hádegi (da sola sto i sør), undorn eller eykt (sola i sørvest), miðr aptann (sola i vest), náttmál (sola i norvest), miðnætti (sola i nord), ótta (sola i norøst), miðr morgun (sola i øst) og dagmál (sola i sørøst).
Når solen stod i syd sa man at solen stod i hádegistað, i sydvest undornstað, i vest miðr aptannstað, i sydøst dagmálstað osv. Skulle en oppgi et tidspunkt mellom to dagmerker, sa en for eksempel «jafn nærri báðu dagmálstað ok hádegistað» (jevnt nære både dagmålsted og middagsted) – dvs. når solen hadde en posisjon midt mellom de to dagmerkene.
Man merket seg stedet i terrenget hvor solen stod over i de forskjellige «-staðene», og disse landemerkene ble brukt som «klokke» av folk flest, da solen vil stå i samme posisjon til samme tid hver dag – det eneste som forandrer seg er høyden solen står på himmelen i de forskjellige årstidene. Ofte fikk landmerket navn etter den aktuelle tidsangivelsen.
I de Nordiske landene finnes mange navn som Middagsfjellet, Middagshognan, Miðaptansdrangur og Undornsfell.
Det viktigste dagmerket var dog hádegi (middag). Da sola sto i sør, vår 12:00.