The Witch's Library - Your Source for Pagan Information

Plantefarging

Hvis man først begynner med plantefarging, er det fort gjort å bli «hekta». Det er så fascinerende å koke suppe av noe man plukker ute i naturen, og få farge på ullgarn av det. Fargene blir så harmoniske. Alle farger kan brukes sammen. Det kommer vel av at ingen farger blir helt rene, ikke så skarpe som kjemiske farger har lett for å bli.

Det spennende med plantefarging er at du aldri vet nøyaktig hva du får, og du kan ikke være sikker på å få akkurat samme farge neste gang.

Plantefarging egner seg best til ull, men silke kan også farges. Plantefiber som bomull og lin tar ikke farge på langt nær så godt.

Ulla tøver mest rundt 40 C, derfor skal den ikke behandles på den temperaturen, men puttes rett opp i fargebadet ved 45 – 50 C, for så å varmes opp til fargetemperaturen som kan variere mellom 60 og 80 C. Ulla tåler godt temperaturer opp i 90 C, bare den ikke beveges for mye, og det må ikke koke. Da blir ulla ødelagt.

Før garnet kan farges, må det som regel beises. De mest brukte beisemidlene er alun, vinstein, tinn og jernsulfat. Det meste fås kjøpt på enkelte apoteker.

Gult

De fleste grønne planter du plukker ute i naturen gir gul farge. Bjørkeblader, Røsslyng, Blåbærlyng, Marikåpe, Reinfann og Pors. Sistnevnte er min favoritt, fordi det lukter så godt. Pors har jo også blitt brukt både til øl- og brennevinkrydder, og som duftkvast til å holde utøy unna. Ved å variere beisemiddel, kan fargen varieres fra klar gul til mosegrønn.

Rødt

For å få rødt må vi til røttene. Rota av Kvitmaure og Tepperot er enkelt å finne, men det er litt av en jobb å grave opp nok. Krapp er mye brukt. Det vokser ikke vilt her i Norge, men kan dyrkes. De fleste kjøper det på apotek eller spesialforhandlere. Alle disse røttene gir en varm, oransjerød farge.

Vil vi derimot ha en mer blålig rødfarge, kjøper vi Kochenille. Det er en skjoldlus fra kaktuser i Mexico, og blir mye brukt til fargestoff både i kosmetikk og i søtsaker. Det gir en lillarød farge på ull. Blandet med krapp får vi en flott, dyprød farge.

Brunt

For å få en varm og gylden brunfarge, bruker jeg Steinlav, og farger i jerngryte. Også andre lavarter kan brukes til farging, Islandslav, Skjegglav osv. De gir forskjellige gule til brune farger. Bark av f.eks. Or gir også brun farge. Lav inneholder egne beisestoffer, så det er ikke nødvendig å beise garn som skal farges med lav.

Blått

Den vanskeligste fargen å få til er blått. De gamle vikingene (ja, helt tilbake til faraoene i Egypt) har framstilt blått fra en plante som heter Vaid. Den kan fint dyrkes her i landet, men prosessen med å male opp, og gjære bladene for å få litt farge har jeg ikke gitt meg i kast med enda.

Da er det enklere å bruke indigo (det er den fargen som er på olabukser). Indigo fåes kjøpt på apoteket. Det er i dag kjemisk framstilt, men er det samme fargestoffet som kan utvinnes av Indigoplanten, og av Vaid.

Indigo er ikke løselig i vann, så man må først lage en fargekype, med natriumhydrosulfitt og kaustisk soda. Det er en helt annen prosess enn å koke fargesuppe til de andre fargene.

Soppfarging

Farging med sopp har blitt veldig populært de seinere årene, men jeg har ikke prøvd så mye av det. Sopp kan gi minst like mye spennende farger som planter. Det er nesten ikke grenser for hvor mye en kan eksperimentere og prøve seg fram.

Intuitive Readings

If you're looking for guidance, leave your email and I'll send you information about my intuitive readings.

Intuitive Readings

The information is on its way

Pin It on Pinterest

Share This