Utenpå og inni
Skuing | Utenpå og Inni | Bilder i Ilden | Tålmodighet og Eksperimenter | Intuitive Glimt
Tattwa og Symbolskuing | Tarot og Symbolskuing | Spådomsspeil
“Bevissthetsatskillelse” betyr at bevisstheten frigjøres fra den ytre verdenen, fra de dagligdagse sanseinntrykk – smak, lyder, former, farger og så videre – som strømmer på den hele tiden, slik at den vender seg innover i seg selv. Det er på denne måten seeren trenger inn i “det indre rom” og får anledning til å oppleve de merkelige bevissthetstilstandene som gjør det mulig for seerens sinn å bevege seg fritt gjennom tid og rom.
Det er ikke vanskelig å beskrive denne atskillelsen og dens virkelige eller innbilte virkninger. Vanskeligheten består i å oppnå den. Problemet er at selv de minste signaler blir så underlig forsterket når du prøver å stenge ute sinnets ytre impulser fra kroppens sanseorganer.
Hvis du for eksempel sitter helt stille med øynene lukket i et rom du alltid har betraktet som det mest fredelige i huset, tar det ikke lang tid før du finner ut at støynivået i det “fredelige” rommet i virkeligheten er svært høyt. Av og til knirker det i en gulvplanke. Knirker? Det høres mer ut som en kinaputt som eksploderer! Mens du venter på det neste såkalte knirket og undrer på om huset ditt holder på å bli forvandlet til en gammel, forlatt gruvesjakt, merker du plutselig at klokken som du arvet etter din bestemor – den som du alltid har likt på grunn av den nesten lydløse tikkingen – nå lager en lyd som en forrykt borebille. Det er som om hjernen reagerer på reduksjonen av impulser ved å forsterke de som den frem deles mottar.
Situasjonen kan sammenliknes med det som skjer når du gransker deg selv i speilet før du skal på et viktig møte og plutselig oppdager at du har en liten kvise på nesen. Du undersøker kvisen nøye. Den er ikke så stor, ingen kommer vel til å legge merke til den? Men etter at du har undersøkt den grundig og betraktet den fra alle mulige vinkler i noen minutter, virker det som om den allerede har vokst faretruende. Den er en alvorlig skavank – i alle fall er det slik bevisstheten din opplever den. Hvis du ser deg selv i speilet lenge nok, vil hele bevisstheten til slutt være opptatt av kvisen, og når du til slutt drar på møtet, vil du være hellig overbevist om at alle forbipasserende stirrer på den. Du kommer til at den eneste måten å få kvisen ut av tankene på, er å “tenke på noe annet”, men bildet av den motbydelige kvisen dukker snart opp i bevisstheten igjen. Det beste du kan gjøre i en slik situasjon, er å hensette bevisstheten til kjedsomhet – la den for eksempel telle skrittene dine eller sprekkene i fortauet.
Den synske bruker en liknende “kjedsomhetsteknikk” for å stenge ute alle impulsene som strømmer på bevisstheten gjennom kroppens sanseorganer. Han eller hun kjeder sinnet, eller rettere sagt hjernen (som sinnet virker gjennom i forhold til de ytre omgivelsene), ved å stirre ufravendt på den gjenstanden som brukes – for eksempel en krystallkule eller svart blekk – med en så “tom” hjerne som mulig. Dette gjøres for å “hemme hjernens virksomhet”. Man kan si at en del av hjernen tar seg en velfortjent pause, og at sinnet overtar kommandoen og begynner å utforske hjernen – og kanskje fremtiden – på egen hånd.