Tålmodighet og eksperimenter
Skuing | Utenpå og Inni | Bilder i Ilden | Tålmodighet og Eksperimenter | Intuitive Glimt
Tattwa og Symbolskuing | Tarot og Symbolskuing | Spådomsspeil
Det virkelige problemet for en uerfaren krystallskuer er ikke at man ser for mye, eller går så opp i det man ser at man blir besatt av det, men at man ikke ser noe som helst. Selv de som har jobbet tålmodig og utrettelig i flere måneder med å oppnå den bevissthetstilstanden som er nødvendig for å spå i en krystallkule, opplever ofte at de ikke ser noe annet enn “skyer i krystallet.” Det vil si at krystallet ikke virker gjennomsiktig lenger, og at det har fått en grå, melkeaktig farge.
Hvis du har lyst til å begynne med krystallskuing, eller noen annen form for beskuing av gjenstander, er det to viktige ting du bør være klar over. Det første er at krystallskuing krever stor tålmodighet, kanskje mer enn andre spådomskunster gjør. Det er umulig å løpe før du kan gå, og hvis du venter at dine første forsøk på krystallskuing skal resultere i at du får spennende visjoner fylt av symbolske fremtidsvarsler, så vil du nok bli temmelig skuffet, hvis du da ikke tilfeldigvis skulle være et psykisk geni. (Disse er svært sjeldne, hvis de overhodet finnes.)
Den andre tingen du bør huske på, er at du ikke kan kjøpe evnen til å bli en fremgangsrik krystallskuer, uansett hvor rik du er. Derfor bør du ikke bruke masse penger på å kjøpe deg dyrt utstyr før du har funnet ut (gjerne ved hjelp av et vinglass fylt med vann) om du i det minste er i besittelse av en viss medfødt evne, som kan utvikles. Krystallskuingens historie er full av veldokumenterte eksempler på folk som har brukt store beløp på unyttige “skuesteiner” og andre gjenstan der som de har trodd skulle gi dem psykiske evner.
En skuestein er en mindre og enda dyrere versjon av krystallkulen. Den lages som oftest av et stykke beryll, som slipes til det får en rund form. Andre gjennomsiktige varieteter av beryll er akvamarin og smaragd. Ifølge antikvaren John Aubrey (1626-97), som skrev den henrivende boken Brief Lives og var venner med krystallskuere som Willam Lilly, hadde den best egnete berylltypen et svakt, rødlig skjær. Ikke alle skuesteiner er blitt lagd av et slikt sjeldent materiale. Matematikeren og astrologen John Dee (1527-1608), som ofte ble rådspurt av dronning Elizabeth I, brukte noe som ble kalt cannelkull, en varietet av kull med en matt overflate.
En krystallkule eller en skuestein kan monteres på den måten seeren synes er mest formålstjenlig. Ønsker man å bruke masse penger på denne monteringen for at den skal virke så imponerende som mulig, er dette helt opp til den enkelte. John Melville, som levde på 1800-tallet og skrev den populære boken Crystal Gazing, mente at en krystallkule skulle monteres i en ramme av polert elfenben med mystiske inskripsjoner. Deretter skulle det hele monteres på en glassokkel, som i sin tur skulle stå på et rundt bord. Melville, som hadde overraskende mange beundrere på den tiden han levde, mente videre at krystallkulen skulle belyses av to stearinlys. Disse stearinlysene skulle stå i lysestaker, som også skulle ha mystiske inskripsjoner. Ifølge Melville var det nødvendig at rommet hadde et åpent ildsted, der man kunne brenne “parfymer” (det vil si forskjellig slags røkelse) som en opptakt til krystallskuingen.
Det er ikke noe i veien for at du kan prøve noe slikt som dette, forutsatt at bankkontoen din tåler det og at familien din tåler lukten av røkelse. Men selv om du utstirer rommet ditt på en slik måte at dine venner blir imponert, er det tvilsomt om dette fører til at du oppnår bedre resultater enn du ville ha oppnådd ved å bruke svart blekk eller et glass vann.
Siden det fort blir søl med blekk, er den beste “krystallen” å begynne med sannsynligvis et glass vann. Finn deg et rom der du kan være i fred. Demp lyset. Dette romantiske halvmørket har ingen mystisk betydning – det er bare det at hvis solen skinner gjennom vinduet, eller rommet er opplyst av kraftige lamper, så blir det svært vanskelig å konsentrere seg om noe så kjedelig som et glass vann. Hvis det er mulig å dempe lyset i rommet tilstrekkelig, trenger du sannsynligvis ikke å bry deg om når på dagen du utfører dine eksperimenter. Hvis du vil holde deg strengt til tradisjonene og gjøre nøyaktig som krystallskuerne for tre-fire hundre år siden gjorde, bør du imidlertid bare begynne å “arbeide>’ ved soloppgang, klokken tolv eller ved solnedgang – fortrinnsvis når solen befinner seg i en nordlig deklinasjon og månen befinner seg i Tyrens eller Vektens stjernetegn. Hvis du vil følge disse reglene for “astrologisk krystallskuing”, bør du kanskje ta skrittet fullt ut og drikke urtete lagd av planter som angivelig er styrt av Vekten og Tyren – for eksempel malurt. Ifølge Melville renser disse krystallskuerens kropp og forsterker hans eller hennes psykiske evner.
Hvis du ikke vil bry deg om alt dette, trenger du bare å passe på at du ikke vil bli forstyrret på noen måte, og at det ikke er for mye lys i rommet.
Deretter stirrer du ufravendt ned i vannet rett ovenfra, samtidig som du prøver å tømme hjernen din helt for tanker. Ikke la deg forstyrre av noe som helst. Som jeg har påpekt tidligere, er ikke dette så lett som det høres ut, og du vil oppdage at du lett vil miste konsentrasjonen i begynnelsen. Uvedkommende tanker av alle slag vil hele tiden dukke opp i bevisstheten og ødelegge for deg. Hvis du de første gangene klarer å konsentrere deg om vannglasset, og bare vannglasset, så lenge som 20 sekunder av gangen, har du en usedvanlig god konsentrasjonsevne.
Uansett om du er god eller dårlig i begynnelsen, så vil du merke at du stadig blir flinkere til å opprettholde konsentrasjonen. Med andre ord: Jo mer du prøver, desto lenger tid vil det gå før uvedkommende tanker begynner å dukke opp i bevisstheten. Til slutt vil du klare å opprettholde konsentrasjonen i flere minutter om gangen, uten at uvedkommende tanker griper forstyrrende inn i prosessen. Dette høres kanskje litt meningsløst ut, men husk at hele vitsen er å “kjede” hjernen, for på den måten å tvinge den til å vende seg innover i seg selv.
Hvis du har medfødte anlegg for krystallskuing, vil denne evnen raskt åpenbare seg. Dette skjer som regel i form av visuelle illusjoner – hvitaktige skygger som synes å sveve rundt i det indre av glasset, eller at vannet synes å anta en svak, ugjennomsiktig, gulaktig hvitfarge. Noen oppdager at de aldri kommer noe særlig lenger enn dette, og at de bare er i stand til å se skyer – hvite svarte, gyllne, sølvfargede og regnbuens syv farger. Noen tillegger disse skyene sine egne betydninger, mens andre bruker mer “offisielle” fargefortolkinger. En av de mest brukte fargefortolkingene er denne:
Hvite skyer: Gode fremtidsutsikter.
Sølvfargede skyer: Svært gode fremtidsutsikter, muligens etter vanskeligheter.
Gyllne skyer: Lykke og betydelig fremgang i vente.
Gråsvarte skyer: Uhell og motgang, jo svartere skyer, desto mer motgang.
Grønne skyer: Lykke, spesielt med hensyn til følelseslivet.
Blå skyer: Forfremmelse, fremgang med hensyn til karriere, forretninger, osv.
Gule skyer: Det er vanskeligheter i vente.
Oransje skyer: Det er vanskeligheter i vente, spesielt på det følelsesmessige planet.
Røde skyer: Fare! Vær meget forsiktig med alt du foretar deg.
Alt dette er nokså vagt, og de fleste krystallskuere oppdager etter hvert at de ser mer enn tåke og fargede skyer. Evnen til a å se utvikler seg, og av og til vil “det indre øyet”, som også kalles “den kreative, visuelle forestillingsevnen”, skjelne bilder. Disse vil noen ganger ta form av bilder av krystallskueren og/eller personer som står ham eller henne nær. Disse kan på en realistisk måte gjenspeile en hendelse som har funnet sted eller som kom mer til å finne sted, eller de kan være symbolske uttrykk for den samme hendelsen. Krystallskueren kan for eksempel se bildet av en venn som gjør noen mislykkede forsøk på å sjonglere med gullmynter. Dette kan være en symbolsk antydning om at vennen står i fare for å tape penger på ukloke spekulasjoner eller hasardspill.