Lønnruner

Runer | Runeorakel | Runeformler | Lønnruner
Runer som spådomsverktøy | Å bli spådd i runer

Metoden går ut på å angi hvilken ætt runen befinner seg i, og hvilket nummer runen har i rekken i den nevnte ætten. Hovedregelen er at fuþarkgw blir betegnet som den 3. ætten, hnijpëRs som den 2. ætten og tbemlngdo som den 1. ætten.

Slik vil for eksempel f-runen bli angitt som 1. rune i 3. ætt og h-runen bli angitt som 1. rune i 2. ætt.

I tabellen under vises hvordan systemet telles i den Eldre Futhark:

	1	2	3	4	5	6	7	8
3. ætt
2. ætt
1. ætt

I faglitteraturen blir lønnruner ofte skrevet 2/3 eller 23, dvs. 2. ætt og 3. rune dvs. i-runen.

Men vær allikevel også oppmerksom på, som du senere vil se, at flere lønnruneinnskrifter også kan ha fuþarkgw som 1. ætt, dvs. at ættene telles i naturlig rekkefølge. Så før du går i gang med å tolke lønnruner, er det derfor en god regel først å finne tegnet som aldri er høyre i antall enn 3 – dette må da være tegnet som angir ætten.

Du skal også være oppmerksom på at enkelte lønnruneinnskrifter er skrevet baklengs.

Lønnruner kan risses på flere måter

1.)

Venstre side av staven angir hvilken ætt runen tilhører. Høyre side av staven viser hvilken rune det siktes til. Betydningen blir da 6. rune i 2. ætten . Ut ifra dette kan vi se at denne runen må ha den Eldre Futhark som forbilde. Rune- og ætt-henvisningen kan i noen tilfeller ha byttet plass.

En slik Futhark med yngre runer hvor en teller ættene i naturlig rekkefølge vil da se slik ut.

2.)

De lange strekene angir hvilken ætt det gjelder. De korte strekene angir hvilken rekkefølge runen har i den gjeldene ætt. Betydningen blir da 3. rune i 1. ætten + 2. rune i den 2. ætten + 5. rune i 3. ætten .

På Rotbrunnasteinen er denne innskriften risset. Lønnrunene lyder airikr , mens de 4 runene etter lønnrunene lyder hiuk . Dette er altså en innskrift med de yngre runer hvor fuþark telles som den 3. ætten. Hele teksten oversettes «Erik hogg»

Allikevel, i noen runeinnskrifter utgir de korte strekene ætten og de lange strekene runens plassering i ætten. Den øverste er med Eldre runer (håndskrift i St. Ggallen – Cod. 270 4to) og er tolket etter at fuþarkgw er 1. ætten, og den nederste er en innskrift med de yngre runer hvor fuþark er 1. ætten.

3.)

Vålstasteinens lønnruneinnskrift, som her vises, er nærmest en sammenblanding av metode 1 og 2, men prinsippet er det samme.

Innskriften er risset etter de yngre runer og her er fuþark den 3. ætten.

4.)

Denne innskriften er risset på Röksteinen. Prinsippet er den helt lik metode 1, 2 og 3 og fuþark telles som 3. ætten. Innskriften lyder [s]akumukmini .

5.)

I denne måten å risse lønnruner på brukes et symbol for å angi rekkefølge i ætten og hvilken ætt runen befinner seg i. Man bruker en rettvendt og en speilvendt versjon av tegnet for å vise hva som skal telles som ætt og rune. Antallet venstrevendte tegn angir ætten, mens antall høyrevendte tegn angir hvilken rekkefølge runen har i ætten. fuþark telles her som 3. ætten. Øvre linje lyder da þu og nedre linje lyder r . Innskriften er hentet fra Röksteinen.

6.)

Systemet er i prinsippet helt lik som metode 5. Denne innskriften er fra Norum-fonten i Norum kirke i Sverige.

7.)

Det kan i første omgang se ut som om man i denne innskriften har brukt en o-rune fra den Eldre Futhark og en s-rune fra den yngre Futhark, slik at innskriften kan tolkes oossoosss . Men det går selvsagt ikke. Vi har derfor her med en lønnruneinnskrift å gjøre.

Dette systemet er i prinsippet helt lik som metode 5 og metode 6 som bruker symboler for å angi rune og ætt. «O-runene» angir ætten og «s-runene» angir runenes plassering i ætten. Innskriften lyder derfor 2/2, 2/3 – dvs. 2.rune i 2. ætt + 3. rune i 2. ætt – dvs. ni.

8.)

I runematerialet som er funnet på Bryggen i Bergen fra middelalderen er bl. a. en kodet runeinnskrift som har et menneskehode som «stav». Systemet for kodete runer er, i dette tilfelle helt lik de ovenfornevnte måter og skrive kodete runer på. Denne runen beskriver en S-rune, dvs. 5. rune i 2. ætt.

9.)

I runematerialet som er funnet på Bryggen i Bergen fra middelalderen er bl. a. en kodet runeinnskrift som har en fiskekropp som «stav». Systemet for kodete runer er, i dette tilfelle helt lik de ovenfornevnte måter og skrive kodete runer på. Denne runeinnskriften beskriver 6. rune i 3. ætt (k) + 2. rune i 3. ætt (u) + 3. rune i 3. ætt (þ) + 6. rune i 3. ætt (k) + 3. rune i 2 ætt (i) + 1. rune i 3. ætt (f) + 3. rune i 2. ætt (i).

10.) I Bergen er det funnet en trepinne fra middelalderen med runer. Dersom innskriften transkribteres ser den slik ut: f:ff:fffo:oo:oooh:hh:hhha:aa:aaab:bb:bbb

Dette er en futhork med de yngre runer skrevet i lønnruner, men den siste runen, y-runen mangler.

Systemet er slik at 1 x f-runen = f, 2 x f-runen = u, 3 x f-funen = þ. Neste rune i futhorken er o-runen, som er gjengitt med seg selv, men r-runen blir tegnet som 2 x o-runen og k-runen som 3 x o-runen. Igjen bir den neste runen, h-runen, tegnet som seg selv og brukt tre ganger på samme måte. En fulstendig futhork ser derfor ut som den til venstre.

Binderuner

Vær allikevel oppmerksom på at runer som denne, som er risset på Klyversteinen, ikke skal leses som en lønnrune. Dette er en binderune sammensatt av 6 t-runer og 4 a-runer. Binderunen tolkes som en påkalling av 6 ganger guden Ty og 4 ganger av Åsagudene. Vi har her altså en runetekst med så kalte begrepsruner , dvs. i stedet for å skrive ordet fult ut med runer, har runeristeren brukt runens navn for å uttrykke det han vil si.

Kodete runeinnskrifter

1.)

raþe sa er kan namn orklaski

Innskriften er skrevet på Kareby kirkes døpefont i Bohuslen i Sverige på gammelnorsk. I norrøn språkdrakt lyder teksten Ráði, sá er kann, nafn «orklaski» , dvs. «Tyd den som kan, navnet Orklaski»

Dersom vi i «navnet» orklaski erstatter de skrevne runene med den som kommer foran i en 16-runersrekke, vil få þorbiarn – «Þorbjorn» , hvilket er navnet Torbjørn.

Denne innskriften inngår i de såkalte «ráð rétt rúnar»-innskriftene . Innskriftene er også skrevet i «vanelig runeinnskrift» som i Gol kirke hvor det er risset raþ rett runar þessar , dvs. ráð rétt rúnar þessar som oversettes «Tolk disse runer rett» .

Der i mot på et tapt steinkors fra gården Sele i Tangerhaug i Rogaland var det risset runer som lyder ra[þ]rt (Sele II N237) . Dette er en forkortelse for «Ráð rétt» .

En annen runeinnskrift i Hopperstad kirke (Hopperstad kirke XIX N408) lyder rrrar , hvilket kan være raþ ret runar . I dette tilfelle kan dette være en direkte kommentar til han som like ved i en annen runeinnskrift, hadde henvendt seg til Vårherre på vegne av den som kunne tolke innskriftens hans.

2.) Andre måter å «bytte runer» på er kjent fra flere runeinnskrifter, men da helst tolket som en måte eller øvelse i å lære seg Futharken, som for eksempel på en trepinne funnet på Island på gården Stóraborg, Austur-Eyjafjallahreppur, Rangarvallasýsla. Her ble det funnet et fragment av en trepinne ( 7,4 x 2,5 x 03 cm) med to runeinnskrifter. Gården har byggefaser fra 1400- (muligens 1300) til 1800-tallet.

-]krhknhinai[s- -?]rssþnlþerlrnr[?-

Den øverste linjen kan forklares som en øving/lek med runene i Futharken (rkhnias) basert på to fram og én tilbake. Samme system med det latinske alfabetet ville ha gitt -fegfhgihgj- osv.

3.)

r.a.þ.k.m.u:iiiiii:ssssss:tttttt:iiiiii:llllll

Denne runeinnskriften er knyttet til galderediktet Buslubæn , dvs. Bulas forbannelse, som står i Bóses saga.

Denne runeteksten tolkes » r istil a istil þ istil k istil m istil l istil » ved at hver av de 6 første runene – r.a.þ.k.m.u. – knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l .

Tilsvarende innskrift har vi antakelig i Nore kirke II som lyder:

ltlsssiiikutramsstltttll

Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer , 5 s-runer , 5 t-runer og 5 l-runer .

En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Grølevsteinen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll , dvs. þ istil m istil k istil .

Hvordan man skal tolke disse innskriftene er usikkert, men virkning har nok vært ment til å holde skadevesener borte.

4.) En annen måte og vanskeliggjøre lesingen av en runetekst på er å skjule innskriftens innhold ved å legge til flere kvister (streker) på runene enn det opprinnelig er – det jeg her kaller «uvedkommende kvister». Enkelte ganger er også deler av en rune sløyfet, for eksempel toppen av runen – det jeg her kaller «manglende kvister».

Et eksempel er på denne type runeinnskrifter er den venstrevendte innskriften på Tørvik B-steinen.

To runesteiner, Tørvika A og Tørvika B, ble funnet på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runesteinene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriftene dateres til første halvdel av 400-tallet. Språket i de to runeinnskriftene er tolket som urnordisk og de er risset med den eldre 24-runers Futharken.

Tørvika A innskriften er venstrevendt og er risset i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):

u ladawarijaR

Følger man reglene for rissing av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR , noe som kan være et mannsnavn som betyr «landbeskytter, landboer» . Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.

Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er risset i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m) . Innskriften skiller seg ut ved at det er risset runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være. Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner.

Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne blå strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de «uvedkommende kvistene». De stiplede blå strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de «manglende kvistene». I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:

heþro dweno k

Runeteksten kan oversettes «bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun» . Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi – kaun. Kaun betyr «byll, verk, blemme» . Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer – kaun – sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.

Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket – for eksempel kan det tenkes at flere av de «uvedkommende kvistene» kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.