Måneder
Året var delt inn i to like store deler; sumar (sommer) og vetur (vinter). Hver del hadde seks måneder.
Månedene i vettur var; gorománuður, ýlir, mörsugur, Þorri, góa og einmánuður.
Månedene i sumar var; harpa, skerpla, sólmánuður, heyannir, tvímánuður och haustmánuður.
Det var 12 måneder, som nå, men de var forskjøvet med ca to uker fordi de var basert på månefasene. I tillegg til disse hadde de navn for både de mørkeste dagene – skammdegí – og de lyseste dagene – nóttleysa (‘nattløshet’).
Gormánuður (Slaktemåned) – 14. Oktober til 13. November
Første vintermåneden. Vinterfesten (Veturnettr eller Haustblót) avholdes på første dagen i denne måneden. Blotet er viet Frøy og feirer at grøden er i hus.
I følge Víga-Glúms saga ble det holdt díseblot på denne dagen (vetrnætr). Da ønsker man vinteren velkommen og bloter for et godt år. Blotoffer for de som praktiserer i moderne tid kan være noe av årets grøde.
Alvablót, en fest for å hedre forfedrene og alvene, avholdes den 7. november. Dette er en privat affære, kun for den nærmeste familien.
Ýlir (Julemåned) – 14. november til 13. desember
Ýlir er den andre vintermåneden. Ýlir er også identisk med et av Odins mange navn Jólnir. Feiringen av Jól debatteres fortsatt. Lengden varierte trolig. Enkelte feiret kanskje kun solvervet, andre feiret i 12 dager, og andre igjen fra vintersolverv til Hoggunótt (12. januar).
Jól innholder generelt sett en skål i øl for árs ok friðar – et godt og fredfullt år. Man skåler også til minne av nære og kjære og til gudene. Hovedguden her er Odin, men Njord og Frøy har også sin plass her. En annen skål var bragarfull (fra ordet bragr, ikke koblet til Brage). Denne skålen sa man mens man avga et løfte. Tradisjonelt er dette en skikkelig fest med masse mat og drikke. Svinekjøtt har fortsatt en sentral plass på bordet.
Du kan også gå Åregang der du merker grensene til din eiendom med lys eller fakler og går alene over jordenes. La ditt sinn være åpent, så kanskje du ser noe du ellers ikke ville ha sett. Det å tenne lys kan også stå for lysets seier over mørket.
En norrøn tradisjon jeg prøver å opprettholde, er å la det stå igjen en tallerken med mat og noe å drikke på bordet over natten. Tidligere var denne maten ment for de døde, men jeg stiller den frem til nissen, alvene og vættene.
Den moderne hedningen kan også rette en skål og et takk til dyrene hvis liv blir tatt slik at vi kan spise.
Mörsugur – 14. desember til 12. januar
Mörsugur er den tredje vintermåneden. Ordet mörsugur betyr ister-suger. Det gir et inntrykk av at folk har vært i god hold denne måneden, etter et par måneder med kjøttspising. Vintersolverv er i denne måneden (21. desember). Jeg velger å feire Jól på denne dagen.
12. januar er midtvinterdagen og kan benyttes til å feire midtvinterblót. Midtvinternatt kaltes også Hoggunótt.
Þorri – 13. januar til 11. februar
Þorri er den fjerde vintermåneden. I følge sagaene er dette måneden for Þorrablót – en fest for vinterskikkelsen Þorri – da ble det skålt til gudene.
En tradisjon sier at kvinnen i huset gikk ut natten før måneden begynte og ønsket Þorri velkommen inn, på samme måte som hun ville gjort med en hvilken som helst gjest. I følge norrøn tradisjon er Þorri mennenes måned, og kvinnene skulle ta godt vare på sine menn.
Gói – 12. februar til 13. mars
Gói er den femte vintermåneden og kvinnenes måned. Denne gangen er det mennenes tur å ta godt vare på sine kvinner.
Gói er en vest-nordisk vinterskikkelse som vi vet veldig lite om. I gamle islandske kilder er Gói ofte beskrevet som datter av Þorri. Ifølge den islandske muntlige tradisjonen ønsket bonden Gói velkommen med et blot.
Einmánuður – 14. mars til 13. april
Einmánuður er den siste vintermåneden og navnet betyr helt enkelt én-måned. 21. mars er vårjevndøgn og da er det god skikk å holde blot for å feire fruktbarheten.
Einmánuður er guttenes måned, mens Harpa er jentenes måned på samme vis som Þorri og Gói er henholdsvis dedisert til mannen og kvinnen.
Harpa – 14. april til 13. mai
Med Harpa begynner sommeren. På den første sommerdagen holdes den tredje store offerfesten – sommerblotet. Dette er for seier i krig og lykke på utferder. Blotet var først og fremst tilegnet Odin.
Harpa er jentenes måned, mens Einmánuður er guttenes måned på samme vis som Þorri og Gói er henholdsvis dedisert til mannen og kvinnen.
Skerpla – 14. mai til 12. juni’
Skerpla er den andre sommermåneden.
Sólmánuður – 13. juni til 12. juli
Sólmánuður er den tredje sommermåneden. Sólmánuður betyr solmåned og er den lyseste perioden vi har her oppe i nord. 21. juni er sommersolverv.
Det føles naturlig å feire solen på denne dagen. Nesten alle kulturer feirer denne dagen på en eller annen måte. En måte å gjøre det på, er å tenne et bål. Dette er en natt da alver og vætter kommer frem for å danse rundt ilden med menneskene. Unge kvinner ruller seg nakne i morgenduggen for å bli mere fertile. Det er en god natt for spådom.
Heyannir – 13. juli til 14. august
Heyannir er den fjerde sommermåneden. Navnet forklarer seg selv. Heyannir betyr høyonna og er altså måneden for tørking og innhøsting av høy. Denne måneden ble også noen steder i Skandinavia kalt for Ormamánuður (ormemåned).
Tvímánuður – 15. august til 14. september
Tvímánuður er den femte sommermåneden. Navnet betyr to-måned men måneden ble også kalt for Kornskurðarmánuður (kornskjærings-måned). I denne måneden var det på tide å høste inn kornet.
Haustmánuður – 15. september til 13. oktober
Haustmánuður er den siste sommermåneden. Navnet haustmánuður betyr høstmåned og den 21. september er det høstjevndøgn.
Månedenes navn og datoer kan variere hvis du ser til andre kilder. Disse navnene og datoene kommer fra svensk litteratur. Hvis du vil ha de eksakte kildene, gå til http://www.arild-hauge.com/rboker.htm.