Begravelse
Innvielse og beskyttelse av et spedbarn | Navngiving | Paganing | Wiccaning | Selvinnvielse
Håndfesting | Bryllup | Velsignelsessang til bruden | Begravelse
Del 1
Vi har for en tid mistet en av våre kjære. Og vi føler alle tapet. Men det er kun for en tid, og vår sorg vil forsvinne. Det finnes en grunn for å være her, og en for å dra. Den Andre Siden, Stedene Hinsides, er varme, behagelige og vakre med alt vondt borte og ung på nytt. Det finnes en grunn for å dra, når meningen med dette livet er oppfylt.
Vi må alle reise hinsides for å ta en pause, å hvile og vente på våre kjære. På et sted langt fra denne verdens bekymringer, med ny lykke og fornyet styrke. For å dø er kun en måte å glemme, en form for hvile, en vei tilbake til den Evige Kilden, eller hvordan man nå ser det. I den gamle lærdomen sies det:
«Kledd i en ny kjødelig forkledning,
Føder enda en moder.
Med stødigere lemmer og klarere hjerne,
Tar den gamle sjelen fatt på veien igjen».
(Hvis noen vil si noe, eller lese et dikt, kan de gjøre det nå)
Del 2
Liv og død er ett, som elven og sjøen er ett. For hva er det å dø, om ikke å stå naken i vinden og smelte i solen?
Hva er det å slutte å puste, om ikke å frigjøre pusten fra dens endeløse tidevann? Slik at den kan stige opp, ekspandere og søke sine Guder ubeheftet?
Kun da du drikker fra stillhetens elv
Skal du virkelig synge.
Og når du har nådd fjelltoppen,
Da skal du begynne å klatre.
Og da Jorden har gjort fordring på dine lemmer, da skal du virkelig danse.
(Her er enda en mulighet for å si noe)
Del 3
(Dette leses mens kisten fjernes fra rommet og taes med til graven/krematoriet)
Stå ikke ved min grav og gråt,
Jeg er ikke der, jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser,
Jeg er diamantglimtene på snøen.
Jeg er solen på modent korn,
Jeg er det myke høstregnet.
Da du våkner i morgenens stillhet
Er jeg det raske løftet
Av stille fugler i sirkelflukt.
Jeg er stjernene som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der. Jeg døde ikke.